Jeg har derfor i det reviderte oppdragsdokumentet for 2018 gitt de regionale helseforetakene to tilleggsoppdrag:
• De regionale helseforetakene skal sikre etablering og drift av infrastruktur som kan legge til rette for utvikling og bruk av molekylære tester, genpaneler og bruk av biomarkører i forskning og persontilpasset behandling. Det skal legges til rette for pasientforløp som integrerer forskning og klinikk, i tråd med anbefaling i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten.
• De regionale helseforetakene skal utrede hvordan innføring og bruk av persontilpasset medisin kan håndteres i Nye Metoder i tråd med de vedtatte prioriteringskriteriene, herunder beslutninger på enkeltpasientnivå. Det bør vurderes om ekspertpanelet kan ha en rolle i dette arbeidet.
I tillegg har Folkehelseinstituttet pågående et utviklingsarbeid når det gjelder metodevurderinger, som vil være av stor verdi for beslutninger om nye diagnostiske verktøy og behandlinger innenfor persontilpasset medisin.
Representanten Mørland peker også på behov for bedre IKT-støtte. Persontilpasset medisin innebærer innsamling og analyse av store datamengder. IKT-løsningene som helsepersonell bruker må kunne lagre og behandle relevant informasjon om pasienten, slik som prøvesvar, målinger og genetiske data. Både de kliniske fagsystemene som pasientjournalen, og helseregistrene, må hele tiden utvikles for å kunne støtte opp under den medisinske utviklingen. Utviklingen går raskt. Det vil hele tiden oppstå behov for å lagre og behandle nye typer helseopplysninger. IKT-støtten må derfor forbedres kontinuerlig. Dette er krevende med dagens fragmenterte og mangfoldige systemlandskap.
Det pågår derfor mange tiltak for å forbedre og samordne IKT-løsningene i helsesektoren. Et av de viktigste tiltakene er modernisering av de elektroniske pasientjournalene. Regjeringen følger opp målet om én innbygger – én journal som vil gi en helhetlig og samordnet journalløsning for hele helse- og omsorgssektoren. Det pågår tre parallelle tiltak:
• I Midt-Norge anskaffes det nå en ny moderne journalløsning som er felles for både sykehus og kommunal helse- og omsorgstjeneste.
• De tre andre helseregionene utarbeider felles planer for utvikling av sine sykehusjournaler.
• Det arbeides også med å se på bedre løsninger for den kommunale helse- og omsorgstjenesten utenfor Midt-Norge.
I tillegg arbeider helsedataprogrammet i regi av Direktoratet for e-helse, med å forbedre helseregistre og utvikle verktøy for å håndtere helsedata. Dette vil gi bedre muligheter for analyser av store mengder helsedata, og gi ny og verdifull kunnskap. Sammen med kunstig intelligens vil dette kunne bidra til bedre og raskere diagnostikk og bedre behandling.
Trygg og sikker lagring og behandling av helseopplysninger er en forutsetning for å ivareta personvernet og befolkningens tillit til helsetjenesten og til forskning.
